Tenn et lys med meg i kveld...

Hei alle sammen !

I dag har vi hatt verdens nydligste vær her på Vest landet. Solen skinner, og vi har kost oss sammen med barna i hagen. Mine to herlige døtre, som jeg elsker over alt på denne jord. Bare tanken på å miste en av dem gjør meg dårlig.

Jeg var 17 år da jeg opplevde mitt livs værste mareritt. Min far døde av hjertestans, og hele livet for oss pårørende ble snudd på hode. Den smerte, og savn unner jeg ikke mine verste fiender. Det eneste jeg kan forestille meg som kan være verre, må være å¨miste et barn.

Dessverre fikk jeg en trist melding for noen timer siden. En venn av meg mistet sin sønn i dag, i en tragisk motorsykkel ulykke. Han var bare 23 år, og pappa til en liten gutt på to. Mitt hjerte blør for de pårørende. En mor og far har mistet sitt barn. En sønn har mistet sin pappa. Flere søsken har mistet sin bror. Dette er en hendelse som vil prege livet deres så lenge de lever. Ingen kan fylle hans plass. Jeg sender de pårørende mine dypeste medfølelse og varmeste tanker. Jeg tenner et lys  for dere i kveld, og jeg oppfordrer alle dere bloggere der ute til å tenne et lys også....

        Den dag kjem aldri.

    Den dag kjem aldri at eg deg gløymer, 

    for um eg søver, eg um deg drøymer.
    Um nott og dag er du like nær,
    og best eg ser deg når myrkt det er.

    Du leikar kringom meg der eg vankar.
    Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
    Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
    som skuggen gjeng etter soli si.

    Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
    d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
    Eg sprett frå stolen og vil meg té,
    men snart eg sig atter ende ned.

    Når vinden lint uti lauvet ruslar,
    eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
    Når sumt der burte eg ser seg snu,
    eg kvekk og trur det må vera du.                            

    I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
    d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
    I song og fløyte- og felelåt,
    men endå best i min eigen gråt.

                                           A. Vinje

 Ha en fin kveld

Klem Merete